Her kommer en oppdatering fra sist vi var på hytta for nesten to uker siden. Det har vært så mye annet som har skjedd på ettermiddagene i det siste at bloggen ikke er blitt prioritert…
Ny topp – Dokkampen
Dokkampen i høstfarger
Lørdagen gikk vi til en ny topp – Dokkampen (1122 moh.) fra Ormtjernsætra. De to første kilometerne gikk i slak oppoverbakke, og den siste kilometeren + gikk i ganske bratt oppoverbakke, så på den siste delen ble det en del pauser.
Fin utsikt mot Ormtjernkampen på en av pausene oppover
Den siste kneika måtte vi også klyve for å komme oss opp. På toppen blåste det friskt (les: masse!), så da måtte vi dra på oss lua, som vi heldigvis hadde med.
Skiltingen på Dokkampen har ikke vært vedlikeholdt på en del år
Ned fra fjellet gikk vi en annen sti, og den tydelige stien ble etterhvert mindre tydelig og forsvant helt da vi kom ned til skogen, så da gikk våre egne veier. Nedturen ble litt kronglete, men vi kom begge helskinnet ned.
Jeg synes at turen var fin og til tider krevende, og dette er ikke en tur jeg vil anbefale dem som sliter med luftige fjellpartier eller dem som ikke liker å gå i buskas.
Folkevandring på Skjervungsfjellet
På søndagen gikk vi på nærfjellet vårt, Skjervungsfjellet, og vi har aldri møtt på så mange mennesker på samme tur – rene folkevandringen! Det er tydelig at høysesongen for fottur i fjellet er på høsten. Vi hilste på alle vi møtte, selv om det ble hilsing hyppig. Hva er vanlig praksis for når man hilser og ikke hilser, tro? Hvor langt skal det være mellom folk man møter for å hilse? På turer i Oslomarka møter vi ofte såpass mange andre at vi ikke hilser.
Høstfjellet
